Hvaler & Dyreliv
Nord-Norge er svært rik på marint dyreliv, og det finnes totalt 10 forskjellige hvalarter som regelmessig kan observeres i nordnorske farvann. I løpet av vinteren, i fjordene nord for Tromsø, rundt Skjervøy og Kvænangen, er de tre hovedartene vi møter spekkhogger (Orcinus orca), knølhval (Megaptera novaeangliae) og finnhval (Balaenoptera physalus). De to siste vintrene har vi også blitt positivt overrasket over sporadisk tilstedeværelse av spermhvaler (Physeter macrocephalus). Den årlige samlingen av atlantisk sild (Clupea harengus), også kjent som norsk vårgytende sild, i fjordene i Nord-Norge mellom november og januar, tiltrekker seg et stort antall hvaler som kommer for å meske seg. Starten og slutten på hvalsafarisesongen avhenger helt av sildens ankomst og avreise, og varierer fra år til år.
Hvilke hvalarter og annet dyreliv vi ser, varierer fra dag til dag. Noen dager er vi heldige og ser tre eller til og med fire forskjellige hvalarter, men de fleste dager kan du forvente å møte én eller to forskjellige arter. Når det gjelder fuglelivet, er vinteren definitivt roligere enn sommeren, da de fleste trekkfugler befinner seg lenger sør på sine vinterområder. Du kan imidlertid forvente å se forskjellige måkearter, alkekonger (Alle alle), ærfugler (Somateria mollissima) og til og med majestetiske havørner (Haliaeetus albicilla).
Nedenfor finner du korte introduksjoner om de vanligste hvalene og dyrelivet du kan se når du er med oss. Vi ser frem til å dele mer informasjon og historier om hvaler, deres atferd, habitat og nyeste forskningsfunn med deg!
Hvaler, delfiner og niser er alle hvaler. Det er omtrent 86 hvalarter i verden, og de er delt inn i to grupper: tannhval (Odontoceti) og filtermatende bardehvaler (Mysticeti). Tannhval dekker spermhval, alle delfiner og niser, samt nebbhval. Bardehval er også en variert gruppe, fra det største dyret på jorden, blåhvalen, til knølhval og retthval blant andre.
Spekkhogger/Staurhval
Orcinus orca
Spekkhogger, Schwertwal, orque, orca, orka, miekkavalas, orca oceaniczna
Bevaringsstatus: Utilstrekkelige data
Spekkhoggeren er en tannhval og det største medlemmet i delfinfamilien. De lever i tette familiegrupper, med den eldste hunnen som matriark og leder. Spekkhoggere finnes i alle verdenshav, og dietten varierer mellom populasjoner – fra fisk til sel, pingviner, rokker, haier og andre hvaler. I Norge er de fleste spekkhoggere fiskeetere, men det finnes også grupper som spesialiserer seg på å jakte sel og nise. Den beste tiden å se spekkhoggere i Norge er om vinteren, når de følger vårgytende sild inn i fjordene i Nord-Norge.
Vi støtter forskning på norske spekkhoggere ved å bidra med ID-bilder til Norwegian Orca Survey og deres ID-katalog.
Hanner: 6-8 meter, 6000+kg
Hunner: 5-7 meter, 4000kg
Knølhval
Megaptera novaeangliae
Knølhval, Buckelwal, baleine à bosse, megattera, ballena jorobada, bultrug, ryhävalas, długopłetwiec oceaniczny
Bevaringsstatus: Livskraftig
Knølhvalen er en bardehval, kjent for sine lange brystfinner (som kan være opptil 5 meter lange) og den vakre sangen hannene synger for å tiltrekke seg hunner. De er også kjent for sin aktive atferd på overflaten, som hopp, slag med finner og hale. Knølhvaler er en migrerende art som deler tiden mellom kalde, høybreddeområder for å spise, og varmere, lavbreddeområder for å parre seg og føde. Den beste tiden å se knølhvaler i aksjon er om vinteren, når de samles i fjordene i Nord-Norge for å spise vårgytende sild.
14-16 meter, opp til 40000 kg
Hunner vanligvis større enn hannene
Finnhval
Balaenoptera physalus
Finnhval, Finnwal, rorqual commun, balenottera comune, rorqual común, gewone vinvis, sillivalas, płetwal zwyczajny
Bevaringsstatus: Sårbar
Finnhvalen er en bardehval, og det nest største dyret på jorden (etter blåhvalen). De finnes i alle verdenshav, men er mest vanlig i tempererte og kjølige strøk. Finnhval kjennetegnes av en veldig høy blåst, lang rygg med en relativt liten ryggfinne plassert langt bak på kroppen, og de viser nesten aldri sin halefinne når de dykker.
18-22 meter, opp til 70000kg
Hunner er vanligvis større en hannene
Spermhval
Physeter macrocephalus
Spermhval, Potwal, cachalot, capodoglio, cachalote, potvis, kaskelotti, kaszalot spermacetowy
Conservation status: Vulnerable
Spermhvalen er verdens største tannhval. De er dypdykkende pattedyr som kan nå dybder på over 2000 meter og holde pusten i opptil 2 timer. Under dykkene jakter spermhval blekksprut og dyphavsfisk ved hjelp av ekkolokalisering. Ekkolokaliserings-klikket de produserer er den høyeste biologiske lyden i verden, opptil 235dB. Alle spermhvalene her i nord er hanner. Hunnene bor i varmere vann i tropene og subtropene, hvor de lever i stabile sosiale grupper med sine andre voksne hunner og kalver. De sosiale livene til spermhvaler er stort sett ukjente, med varierende observasjoner fra stort sett ensom oppførsel til gruppesamlinger. Spermhval er typisk sett i vann dypere enn 400 meter, men de siste vintrene har de også gjort seg gjeldende i fjordene rundt Skjervøy på mye grunnere vann.
Hanner: 14-16 meter, opp til 50000kg
Hunner: 10-11 meter, opp til 15000kg
Havørn
Haliaeetus albicilla
Havørn, Seeadler, pygargue à queue blanche, aquila di mare, pigargo europeo, zeearend, merikotka, bielik
Conservation status: Least concern
Havørna er en av de største rovfuglene i verden. Det er den største ørnearten i Europa med et vingespenn på opptil 2,5 meter. Voksne fugler kan kjennes igjen med sine hvite halefjær. De er vidt distribuert over hele Eurasia fra Island til Japan. Imidlertid, hovedsakelig på grunn av menneskelige aktiviteter, er deres fordeling knapp og ujevn over hele området. I Norge ble havørna fredet i 1968, og i dag har Norge den største havørnbestanden i Europa. Vi ser dem ofte fly høyt over oss, men av og til kan de observeres når de tar sild som flyter opp når hvalene jakter.
